Hjertespiren
Om Hjertespiren
Hei og velkommen til Hjertespiren! Jeg heter Toril, og er en ivrig grønnsaksdyrker, med interesse for hage og alt som hører til. Her på Hjertespiren ønsker jeg å dele inspirasjon, tips, erfaringer, oppskrifter m.m.
Så hyggelig at du fant veien til Hjertespiren, og velkommen til hagebloggen min. I løpet av årene har jeg testet ut litt forskjellig dyrking av ymse slag, som urter og tomater i vinduskarmen, på balkongen eller terrassen, uten å ane hva jeg faktisk drev med. Tomater ble det likevel, og noen planter tok kvelden relativt fort.
Lenge har jeg kjent på følelsen av å ville dyrke grønnsaker selv, siden jeg tross alt elsker å lage mat, men, det har alltid kun blitt med tanken. Følelsen av at det var komplisert, og vanskelig, kun de med “grønne fingre” som kunne få til dette, gjorde terskelen høy å klatre over.
Så hva skjedde egentlig? For å gjøre en lang historie (litt kortere) kort, så kom endringen i 2022, da flyttet vi ut på landet, og plutselig hadde jeg boltreplass. Da våknet den indre «wanna be» gartneren, som hadde levd i dvale i lang tid. Nå tok jeg skylappene på og lot fortidens klare minner om visne planter, og mislykkede forsøk med frø, som aldri ville spire, forsvinne fra minnebanken. Dermed var det bare å kaste seg ut i hagagalskapen (litt sånn det føles), for så å prøve, feile, få til, lære, justere, og prøve igjen. Det var godt å starte med blanke ark, for den som ikke prøver osv., den får det heller aldri til.
Det startet med en liten jordflekk vi fikk låne av den snille naboen til å sette poteter, det ga mersmak. For en fantastisk følelse å kunne høste sine egne poteter. For en følelse, den unner jeg alle å oppleve. En liten boks med settepoteter, resulterte i overkant av 70kg = lykkefølelse, for den som liker poteter så klart. Må man ha boltreplass for å kunne dyrke grønnsaker selv? Absolutt ikke. Jeg skulle ønske jeg hadde tilegnet meg denne kunnskapen på et mye tidligere tidspunkt i livet, men som det heter: det er aldri for sent.
Tanken på å kunne forsørge seg selv med mat, om ikke i full dekning, men likevel å være mest mulig selvforsynt, er en utrolig spennende følelse, som gir mening og mestring. Det å kunne «overføre» kunnskapen videre til neste generasjon føles verdifullt og noe jeg gleder meg over å kunne gjøre. I tillegg til følelsen av mestring, gir det å holde på i hagen en glede og ro. Pulsen senkes, tankene samles, og kroppen får beveget seg.
Jeg kan kjenne meg godt igjen i å tenke at dersom man bor i en liten leilighet, så blir dyrking av egne grønnsaker og blomster litt mer komplisert. Da jeg var yngre, og vokste opp i «Blokka», en av de få «blokkene» på Nesodden på den tiden, så holdt det å refere til «blokka», for alle visste hvor det var. Mine jevngamle og venner, de bodde som regel i enebolig eller i rekkehus, og hadde enten en stor hage eller en liten grønn hageflekk. Balkongkassen hindret ikke min far fra å dyrke gressløk i enorme mengder. Kun gressløk, og ikke noe mer, bortsett fra blomster da. Fryseren vår var alltid full av gamle isbokser fyllt med gressløk.
I dag er det så mange flere mugliheter, med hydroponi for eksempel, som er en metode for å dyrke planter uten jord, ved bruk av vann og tilsatt næring. Dyrking med hydroponi trenger ikke å ta store plassen, og passer ypperlig for dem med liten plass. Med hydroponi så kan man så og si dyrke nesten hva som helst, jeg har fått helt dilla, og det er veldig behagelig at det krever så utrolig lite vedlikehold. Tilførsel av vekstlys i de kalde og mørke månedene vi har i Norge kan være veldig lurt, og er en god investering, siden plantene vil få begrenset med tilgang til naturlig sollys. Dette trenger heller ikke å ta store plassen.
Uansett om det er på en liten balkong eller i en stor hage, setter jeg stor pris på hvordan dyrking av planter, enten det er grønnsaker eller blomster, skaper fellesskap blant mennesker. Det er en fantastisk opplevelse å dele dette med venner og familie, og ikke minst å utveksle kunnskap.
Jeg suger til meg kunnskap som en svamp når jeg er i nærheten av min søster eller andre som sitter på erfaring. Hjernen min går på høygir mens jeg prøver å absorbere all den verdifulle informasjonen de har å dele. Det å lytte til andres historie, for det er jo ikke bare harde fakta man får, det gir så mye, det sitter mange minner bak erfaringer, og den er verdifull. Alle gjør ting på sin måte og det er mange veier til Rom.
Selv om de alle er beskjedne og ikke skryter av å ha «grønne fingre,» er det tydelig at de dyrker for glede. Og akkurat det er viktig – det skal være gøy. Hvis det ikke er gøy, kan det raskt føles som et ork.
Min søster, for eksempel, er en skattkiste av kunnskap. Hagen hennes er en oase av blomster og vindruer, og i det frodige drivhuset hennes finner man tomater og deilige, sprø agurker. Hun er en kilde til inspirasjon, og jeg er takknemlig for søster, tanter, venner, bekjente, og ukjente som deler av sin kunnskap med meg.
Det gir meg stor glede å kunne videreføre denne kunnskapen til min egen datter, og dere her på Hjertespiren. Og ikke minst, gleden av å dele smaken. Det er en fryd å sende min bror, bygutten Tim, ut for å plukke tomater til salaten når han er på besøk. Han ser til og med ut til å kose seg mens han gjør det.
I tillegg til min kjærlighet for hagen, er jeg Grafisk Designer og Digital Markedsfører, det er mitt daglige virke. Når jeg ikke tilbringer tid i hagen, kan du kanskje finne meg bak et kamera eller blant instrumenter i hobbystudioet, da musikk er en stor lidenskap. Kunst og kultur, kreative prosjekter, skog og mark er noe jeg setter stor pris på, i tillegg til min øverste prioritet, som er familie og venner.
