Så var det tid for å så gulrøtter, og dette kan fint gjøres i melkekartonger. Datteren og jeg tyvstartet sesongen for 1-2 uker siden. Dette blir 2 gangen jeg sår i melkekartonger, og jeg angrer virkelig på at jeg ikke hadde flere kartonger tilgjengelig i fjor, for da hadde det nok blitt større avling. Etter innhøstingen i fjor bestemte jeg meg for å spare på melkekartonger igjennom vinteren, (i en stor pose) for å være sikker på at det ville være nok til i år.
Det er mange fordeler med å så gulrøtter i melkekartonger, og jeg kommer til det straks, men først vil jeg bare dele noen få praktiske tips. Ønsker du også å prøve deg på denne metoden, så skyll ALLTID melkekartongene godt, såpe trengs ikke, vann gjør nytten. Selv en bitte liten melkeskvett som gjemmer seg i en av krokene av kartongene, kan stinke noe så forferdelig vondt etter månedsvis med lagring. Det gjør jobben mye lettere når du skal begynne å så i kartongene, om de ikke gir brekningsfare, det blir en litt hyggeligere opplevelse uten.
På grunn av lukt, som kan oppstå, så vil jeg anbefale at man oppbevarer posen med kartongene utenfor oppholdsrom. Har du en kjeller eller bod, terrasse, osv. er det smarte steder for oppbevaring. Dersom du ikke har ekstra plass til rådighet, så er det bare å sørge for å lukke posen godt igjen, det holder eventuell lukt som måtte oppstå trygt inni posen. Jeg anbefaler å brette melkekartongene, da tar de heller ikke like stor plass, samt, gjør de enklere å klippe, men det kommer jeg til straks.
Fordeler med å så gulrøtter i melkekartonger
Så, hvorfor skal man så gulrøtter i melkekartonger? Hva er fordelene med å gjøre det på denne måten? Kan man ikke like gjerne så direkte på voksestedet?
- Ved å så i melkekartonger så kan du starte sesongen mye tidligere, og du trenger ikke å vente på at telen i bakken er borte.
- Gulrøttene blir tidligere høsteklare, som gjør at du kan kose deg med å høste gulrøtter igjennom sommeren.
- Gulrotfrø tåler kulden godt, og ved å så i melkekartonger tidlig, så bestemmer frøene selv når de velger å spire, du slipper altså å vente på det «perfekte» tidspunktet å så frøene. Ganske kult å tenke på at frøene er så hardføre.
- Gulrotfrø trenger god tid på å spire, det kan faktisk ta flere uker før de begynner å spire, så, ved å så tidlig, så har du gitt frøene en god tyvstart.
- Melkekartongene fungerer som god beskyttelse for frøene, i motsetning til om man sår direkte på voksestedet. Du kan faktisk flytte rundt på kartongene og beskytte dem mot dårlig vær, så det gir faktisk bedre kontroll over miljøet.
- Det er lettere å se hvor du har sådd og ikke minst ha oversikt over hvor og hvor mye du har sådd.
- Ved å så gulrøtter i melkekartonger, så beskytter man også gulrøttene mot ugress og skadedyr.
- Siden man lager hull i melkekartongene før man sår i dem, så gir dette god drenering når gulrøttene først er sådd, noe som hindrer lagring av overflødig vann, eller at vannet skyller vekk jorden og frøene.
- Det er kanskje nevnt, men det er veldig enkelt å håndtere gulrøtter sådd i melkekartonger. De er lette å flytte på, så du kan fint bruke tid for å bestemme voksestedet.
- Det beste, er nesten at det er så innmari lett, det krever så lite innsats, og det er en litt rar og artig aktivitet å holde på med, særlig om man ikke har gjort det så mange ganger tidligere. En fin syssel å holde på med alene eller dele sammen med andre.
- Dyrker man i melkekartonger, så blir det relativt enkelt å merke gulrøttene (i prinsippet blir det det). Jeg skal ikke skryte på meg dette, da merkingen fort bare «forsvinner», men desto større overraskelse er det når man ser hva man får.
- Sneglen får problemer med å komme frem til gulrøttene, siden de ligger godt beskyttet i melkekartongene, og det er jo bare helt topp.
- Det er ingen slitsom jobb med prikling og omplanting når man dyrker i melkekartonger, siden her får gulrøttene vokse i ro og fred.
- Det er ikke så veldig kostbart å dyrke gulrøtter i melkekartonger, du trenger kun frø, jord, saks eller drill for å lage nødvendige hull og justeringer. Melkekartongene er gjenbruk, så man bruker ikke unødvendig med penger på potter og stæsj. Tilgang til vann om du ikke har snø er nødvendig.
- Det er sikkert enda flere fordeler med å dyrke i melkekartonger, men for å begrense lengden på blogginnlegget, så vil jeg bare avslutte med en siste fordel, det er tiden. Tiden det tar er en fordel, for det tar ikke fryktelig lang tid å dyrke i melkekartonger. Så for den som ikke har lyst til å bruke evigheter på prosjekter, så vil jeg si det tar under 1 time, om du har nødvendig utstyr på plass.
Gulrøttene blir ikke like forstyrret i jorden i melkekartongene, som om de hadde vært sådd direkte på voksestedet. Sjansen for å få flotte, lange og rake gulrøtter er større i melkekartongene, enn om du sår på friland. Du har mer kontroll på jorden du putter i kartongene, enn jorden på friland. På friland er sjansen for å få litt krokete gulrøtter større. Jeg må være såpass ærlig og si at jeg synes krokete er sjarmerende. De ser så gøyale og rare ut i all verdens fasonger, men, de blir vanskeligere å skrelle, så derfor er strake gulrøtter å foretrekke. Gulrøttene skal etter hvert plantes ut, men mye av forarbeidet er da gjort ved å bruke melkekartonger.
Hvor mange gulrøtter er det plass til i en melkekartong?
I en melkekartong på ca. 1,75 liter får du plass til flere store gulrøtter. I en litt eldre hageserie på NRK (fant i arkivet, husker ikke navnet i farten), så var det en gartner som nevnte at han fikk plass til 15 store høsteklare gulrøtter i 2 Liters kartonger, så da tenker jeg at med 1,75L så får man i hvert fall plass til 10 store gulrøtter. Man sår gjerne litt flere frø enn 10 stk i hver kartong, jeg har nå sådd ca. 15-20 frø i hver, også for å sikre spiring. Etter hvert som de vokser, så kan man tynne ut, og kose seg med mindre snackgulrøtter. Kjekt å ikke måtte tynne ut for mye, da det skaper plass for ulumskheter som gulrotflua, viktig at den ikke slipper til. Sår man altfor mange frø i hver, så blir det mye tynnearbeid, noe som fort kan skape merarbeid og bli et ork, så viktig å ikke overdrive.
Trenger man stor plass?
Har du liten plass, så er det ingen grunn til å ikke plante gulrøtter. Når gulrøttene er klare for å plantes om, så trenger du kun en ekstra balje, for eksempel en sinkbalje, disse koster ikke all verden fra biltema. Du fyller da bare sinkbaljen med nødvendig mengde næringsrik jord, og så putter du kartongene du har sådd i baljen og dekker nødvendig til, ca. litt over halvveis opp på kartongen. Har du for eksempel 7 melkekartonger på 1,75L, og det vokser minimum 10 store gulrøtter i hver, så gir det altså 70 gulrøtter, det er ikke så aller verst å tenke på. Så har du en liten veranda, balkong, terrasse, eller et lite uteområde du kan plassere denne baljen, så gir det mye glede når det er tid for innhøsting.
Dette trenger du for å komme i gang
Frø
Vel, du starter med å ha en pose med gulrotfrø, uten frø, ingen såing. Vi har to hovedtyper av gulrotfrø, og det er sommergulrøtter og vintergulrøtter. Enkelt og kort fortalt, forskjellen på disse to typene ligger i navnet. Sommergulrøtter såes tidlig på våren og sommeren, de modner raskere, og egner seg ikke like godt til lagring. Vintergulrøttene har litt annen struktur enn sommergulrøttene. Sommergulrøttene bruker ca. 3 måneder på å bli spiseklare, mens vintergulrøttene har lenger utviklingstid, men de egner seg bedre til lagring.
En pose med gulrotfrø koster ikke all verden, prisen kan fort variere mellom 15 – 70 kr, kommer helt an på type og merke du velger å kjøpe. Jeg har prøvd ut forskjellige, og de til 15kr smaker like godt som de til 70kr, også er det smak og behag. Bare å prøve seg frem, men, jeg vil anbefale deg å lese godt på pakken, og se hvor mange frø den inneholder. Det kan fort bli en skuffelse om du ønsker å så mange, men så inneholder ikke frøposen særlig mange frø. Merket det selv nå når jeg skulle så i melkekartong, og datteren og jeg hadde plukket oss ut noen fargerike gulrotvarianter, men vi sjekket ikke frøposen. Det var ikke like mange frø i denne posen, som i de mer «vanlige» sortene.
Gulrotfrø får man nå kjøpt så å si overalt, fra Mester Grønn, Rema, Jula, Jem og Fix, Felleskjøpet, Europris, Plantasjen, Impecta, Nelson Garden, Rusta, Solhatt, og flere hagesentre, både online og fysisk. Relativt lett å få tak i, og kommer i alle prisklasser.
Melkekartonger
Det må ikke nødvendigvis være melkekartonger, det kan like godt være juicekartong eller annen kartong, som for eks. de som soya og havremelk kommer i. Det trenger heller ikke å være 1,75L, det kan fint være 1L kartonger. Eneste man må huske på er at 1L kartongene rommer færre gulrøtter.
Saks
En skarp og solid saks til klipping, eller en drill med bor til å bore hull i melkekartongen. Viktig at saksen ikke er sløv, da er det større fare for å kutte seg, og vannblemmene ønsker sin velkomst da det blir tyngre å klippe.
Jord
Gulrøttene trenger jord som de kan vokse i, og denne jorden bør være porøs og næringsrik, kan gjerne være litt leirholdig. Jorden bør være stenfri, ellers får du gulrøtter i alle mulige fasonger (det kan jo være litt artig), men, det kan gjerne være litt sand i jorden, viktig med god drenering. Det er like mange forhandlere av frø som av jord, så her er det mye å velge i.
Vann eller snø
Vann må til for at det skal vokse, samt, noen av gulrotfrøene skal såes i fuktig jord, så viktig å lese godt på pakken før man begynner å så.
Oppbevaring
Sett kartongene i en plasskasse med lokk. Tenk igjennom hvor du har plass til å sette kartongene. Har du ingen uteplass å sette dem, så kan en solrik vinduspost fungere helt fint, eller under vekstlys dersom du har det. Det finnes faktisk de som dyrker gulrøtter innendørs i potter med hell. Selv har jeg ikke prøvd det før, men har du prøvd, eller vet om noen som har gjort det, så del gjerne dine erfaringer med meg i kommentarfeltet under. Vil gjerne høre hvordan det fungerte.
Kjekt å ha, men ikke nødvendig
Oppbevaringsboks eller kurv
Boks med lokk eller kurver til oppbevaring av kartongene etter at de er ferdigsådd. På denne måten blir de enkle å flytte på, samt at det er lettere å flytte dem til riktig plassering, eller verne dem for vind og vær.
Arbeidshansker
Kanskje liker du ikke å få jord under neglene, eller du bare synes det er ubehagelig å drive med jord, da kan et sett med arbeidshansker gjøre nytten. Sår du ute, så gir hanskene også litt varme, så slipper man unna neglespretten når man driver med kald og våt jord tidlig på året. Det sies at det finnes jordmikrober som bidrar til at vi blir lykkeligere, men da må vi være i fysisk kontakt med jorden. Så kanskje det kan være en god grunn til å få litt skitt under neglene? Hvorvidt dette stemmer eller ei, det skal ikke jeg begi meg ut på å forklare, men jeg vet av egen erfaring at jeg blir lykkeligere av å holde på med hagearbeid, hvor man må bli litt «dirty», så kanskje det er årsaken, hvem vet? 😊
Fikk et lite råd for noen år tilbake, om at dersom man ikke ville ha jord under neglene, og man ikke ville bruke arbeidshansker, så kunne man bruke en håndsåpe og så dytte neglene inn i denne. På denne måten opptar håndsåpen plassen jorden ellers ville ha tatt, samt, det vil skumme riktig så godt når du vasker hendene etterpå, og jorden blir lettere å få bort. Personlig er jeg ikke særlig glad i å ha håndsåpe innunder neglene, men jeg måtte prøve teknikken når jeg først fikk rådet. Istedet er en god og stiv neglebørste å anbefale, eller litt tynnere hansker, så du føler lettere hva du driver med i hagen, det er mitt råd. Det finnes så mange forskjellige arbeidshansker, og av ymse kvalitet og priser, så her vil jeg anbefale at man prøver seg frem.
Slik gjør du det - Husk god saks
1: Skjær av toppen.
På bildene under ser du jeg bruker 1,75L melkekartonger, og jeg klipper av toppen på melkekartongen, rett under åpningen. Det er mye enklere å klippe dersom melkekartongen er flatpakket.
2: Lag drenering
Klipp hull i hvert hjørne nederst på melkekartongen. Dette er også mye enklere dersom melkekartongen er flatpakket. Dersom du synes det blir tungt i lengden å bruke saks, så testet jeg ut å lage hull med drillen. Da trenger du et relativt langt bor for å nå ned i bunnen av kartongen. Vær forsiktig om du bruker bor, det er lurt å ikke ha på noe som dingler, og som kan sette seg fast i boret, som f.eks. et skjerf. Boret fungerer like bra som å bruke saks, så det er smak og behag hva man finner lettest.
3: Pakk næringsrik jord nederst i melkekartongene
Ha oppi næringsrik jord i litt under halvparten av melkekartongen, som du tettpakker godt nederst i melkekartongen. Dette gjør vi for at jorden ikke skal sile ut av melkekartongen, så her kan man fint bruke litt kraft sånn at jorden blir tett. Under ser du datteren er i full gang med å dytte knyttneven ned i kartongene, og presser jorden ned mot bunnen av kartongene.
4: Fyll opp kartongene med jord
Nå kan kartongene fylles opp med den samme næringsrike jorden, nesten helt til toppen av melkekartongene. Det kan være lurt å dunke litt i kartongene mot bakken, slik at jorden fyller godt ut melkekartongene, men denne gangen skal man unngå å sammenpakke jorden. Det blir litt som man gjør når man baker, når man dunker melet i bollen, og man sper på med mer mel. Synker jorden ved et dunk, så tar man bare oppi mer jord. Husk å la det være igjen litt rom for frø og topping av jord, et par centimeter burde holde.
For å spare litt tid, siden datteren og jeg hadde en haug med melkekartonger å fylle, så brukte vi en stor spade. Da kan det komme litt jord imellom kartongene, bare så man er klar over at det kan bli litt svinn. Nå står disse brettene i drivhuset, så jorden som havner i mellom, vil uansett havne i bedet under, så det kan være lurt å gjøre dette ute i nærheten av et sted du kommer til å dyrke senere.
5: Så dine favoritt gulrøtter
Velg ut dine gulrotfavoritter og strø ca. 15-20 frø i 1,75L og ca. 10-15 stk i 1L kartongene. Ved å ikke så flere, så unngår du å stadig måtte tynne ut, som forstyrrer jorden, men samtidig så har du sådd nok til å sikre spiring. Det kan høres enkelt og fint ut å tynne ut og kose seg med snackgulrøtter, men, da må man også huske på å gjøre dette. Det kan være lurt å ikke skape merarbeid for seg selv, om du vet at det fort går i glemmeboken. 15-20 frø i 1,75L kartongene må også tynnes dersom alle spirer, men det blir ikke like voldsomt som om du hadde sådd 30 frø i hver kartong.
6: Dekk frøene med jord
Dekk så frøene med et tynt lag med jord, ca. 1 centimeter. Her har vi igjen brukt en stor spade for å spare tid.
7: Vann med snø eller vann
Dersom du har snø, så kan du fint legge et lokk med snø over melkekartongene, slik som du ser at vi har gjort på bildet under. Dersom du ikke har tilgang på snø, så bruker du bare vanlig vann og vanner forsiktig overflaten i jorden på melkekartongene. Ved å bruke snø, så smelter den sakte, men sikkert, og vil da vanne jorden under. Viktig at jorden ikke tørker helt ut i melkekartongene, jorden skal holdes litt fuktig frem til spiring. Så husk å vanne forsiktig, kjenn på jorden om den er våt, da trenger den ikke å vannes, men ikke la den tørke ut.
8: Oppbevaring før utplanting
Har du plastkasse med lokk, så kan melkekartongene fint settes oppi den, eller om du har et drivhus som meg, så trenger du ikke nødvendigvis å bruke lokk, men det kan være en fordel. Fordelen med å bruke lokk, er at det skaper drivhuseffekt, som setter fortgang på prosessen. Bruker du lokk, så kan det være lurt å ha en liten åpning i boksen, som å ha lokket på gløtt, eller om du borer noen luftehull i boksen eller lokket. Blir det for fuktig i boksen, så kan faktisk frøene råtne, og det vil vi ikke.
De grønne grønnsakskurvene du ser på bildet under, var jeg så heldig å faktisk få gratis. Lenge hadde jeg ønsket meg sammenleggbare kurver, jupp, det går an å ha sånne ønsker også. Uansett, en dag dro jeg på marked med datteren, typ organisert loppis, og der stod de, stablet etter hverandre inntil en «gratis» vegg. Jeg trodde nesten ikke det jeg så, så jeg spurte en av de søte eldre damene som jobbet der, om det faktisk stemte at de var gratis, og det gjorde det. Til min store jubel, kunne jeg nå ta så mange jeg ville, men, jeg klarte ikke å ta flere enn de som synes på bildet, synes det absolutt var mange nok. Det kunne jo også hende noen andre ville trenge slike kurver også, og drømte om å være like heldig som meg. Følelsen av å føle seg grådig er ubehagelig, og jeg var allerede så lykkelig over å komme over denne muligheten, så det fikk holde. Og med det, så vil jeg bare si, at man faktisk kan ha litt flaks, alt trenger ikke å koste all verden. Finner man noe brukt, så er det helt optimalt, det er med på å gi produktet et lenger liv, som er bra for lommeboka og planeten.
9: Utplanting
Etter hvert som tiden går, så vil du kunne se at det vokser opp grønt gulrotgress, og når dette gresset er rundt 10-15 centimeter høyt, så er det på tide å plante de ut, og da planter vi med hele kartongen. Da er det viktig å finne en egnet plass å plante ut gulrøttene i melkekartongene på, denne plassen kan for eksempel være i en pallekarm, rett i jorden, krukker, sinkbaljer og liknende. Når du har plassen klar, så skal bunnen av melkekartongen klippes vekk, og man lager et langt snitt langs den ene hjørnekanten på melkekartongen, slik at kartongen kan utvide seg i takt med gulrøttenes vekstprosess.
Etter hvert så kommer det et nytt blogginnlegg, «Hvordan så gulrot i melkekartong Del 2», hvor jeg vil vise prosessen med bilder for hvordan man klargjør melkekartongen for utplanting, tynning, jord, og næring, osv, så stay tuned. Så inntil videre, håper jeg dette innlegget motiverte deg til å dyrke dine egne gulrøtter i melkekartong. Dette er en fin aktivitet som kan gjøres med barn og venner, så del gjerne videre om du kjenner noen som kanskje kan synes at dette vil være en artig aktivitet.
Inntil spiring, så kan man glede seg over fjorårets krokete gulrot rariteter, som det søte paret under. 😊♥
